Kondens på vinduer oppstår når fuktig luft møter en kaldere glassoverflate. Når temperaturen på glasset synker til luftens duggpunkt, kan vanndampen omdannes til små dråper på ruten. Dette er det samme prinsippet som når et kaldt glass blir fuktig på utsiden en sommerdag.
Kondens betyr derimot ikke alltid at hele huset er for fuktig. Det er nok at glasset, rammen eller en nærliggende flate er kald nok til at den relative luftfuktigheten der blir så høy at det dannes kondens. Derfor kan det oppstå kondens lokalt ved vinduer selv om luftfuktigheten i resten av rommet er rimelig.
Problemet er mest merkbart om høsten og vinteren, når forskjellen mellom inne- og utetemperaturen øker. Samtidig tilfører vi fuktighet i hverdagen gjennom dusjing, matlaging, vasking og tørking, noe som gjør at kondens på vinduer er spesielt vanlig på denne tiden.
Det er vanskelig å bestemme luftfuktigheten bare ved hjelp av følelsen. A hygrometer er derfor et godt første skritt. Det viser relativ luftfuktighet (RH), dvs. hvor mye vanndamp luften inneholder i forhold til hvor mye den kan bære ved den aktuelle temperaturen.
Med et enkelt hygrometer kommer man langt i hjemmebruk. Det viktigste er ikke en enkelt måling, men hvordan verdiene ser ut over tid. Midlertidige stigninger etter dusjing eller matlaging er normalt. Men hvis luftfuktigheten holder seg høy i lengre perioder, eller hvis det oppstår kondens til tross for lufting og normal bruk, er det verdt å se nærmere på ventilasjonen.
Som en retningslinje beskrives ofte en relativ luftfuktighet på rundt 40-60% som et komfortabelt og balansert område innendørs. Samtidig finnes det ikke én verdi som passer i alle hjem året rundt.
I fyringssesongen er det vanlig at RF innendørs er lavere, ofte rundt 20-40%, fordi kald uteluft inneholder mindre fuktighet. På sensommeren og tidlig høst kan nivået imidlertid av og til stige høyere når uteluften er varm og fuktig.
Derfor bør et hygrometer brukes som et tolkningshjelpemiddel, ikke som et endelig svar. Det viktigste er hvordan nivåene ser ut over tid, om det oppstår kondens på nytt og om ventilasjonen fungerer som den skal.
Hvis du merker at luftfuktighet innendørs ofte holder seg på et høyt nivå og kondensen blir vedvarende, er det lurt å se på luftsirkulasjonen i boligen.
Kondens på innsiden av vinduer er den vanligste typen. Det oppstår når varm og fuktig inneluft kommer i kontakt med en kald glassoverflate og når sin duggpunkt. Jo kaldere glasset er, desto lettere dannes det kondens.
Vanlige årsaker er en kombinasjon av fuktoppbygging i boligen, kalde overflater og utilstrekkelig luftutskiftning. Både glasset og områdene rundt vinduene kan være kjøligere enn resten av rommet, spesielt i eldre vinduer eller der det er kuldebroer. Hvis luften i tillegg er stillestående i nærheten av vinduet, øker risikoen ytterligere.
Noen vanlige faktorer som påvirker hvor ofte dette skjer, er
I tette og godt renoverte hus kan dette bli mer merkbart hvis ventilasjonen ikke er tilpasset. Når vinduer tettes eller skiftes ut, reduseres utilsiktet tilførsel av luft, og huset må fortsatt få nok frisk luft på riktig måte.
Ved svært lave utetemperaturer kan det oppstå noe kondens selv om ventilasjonen fungerer. Hvis kondensen derimot er omfattende, oppstår ofte eller blir sittende lenge på innsiden av rutene, bør årsaken undersøkes nærmere.
Kondens på utsiden har en annen forklaring. Her er det ytterglasset som blir kaldt, ofte etter klare og stille netter, og da kan fuktighet i uteluften legge seg som tåke eller dråper på utsiden.
Dette er normalt ikke et tegn på feil. Tvert imot oppstår det ofte utvendig kondens på godt isolerte vinduer, fordi det slipper ut så lite varme fra huset at det ytre glasset forblir kjølig. Derfor er kondens på utsiden som regel mest et midlertidig og visuelt problem.
Hvis det dannes kondens mellom rutene i et moderne isolerglass, er det ikke bare overflatekondens. Det betyr som regel at kantforseglingen på ruten ikke lenger er tett, slik at det har kommet fukt inn mellom rutene.
Denne typen tåke kan ikke tørkes av verken fra innsiden eller utsiden, og forsvinner vanligvis ikke ved lufting. Hvis problemet oppstår igjen eller vedvarer, må ruten normalt inspiseres, repareres eller skiftes ut for å gjenopprette vinduets funksjon.
Hvis kondensen sitter på innsiden, er det ofte mulig å minimere problemet med relativt enkle tiltak:
Hvis du nylig har tettet eller byttet vinduer og samtidig merker mer kondens, innestengt luft eller høyere fuktighetsnivåer, kan det være behov for å justere ventilasjonen. I eldre hus har lekkasjer rundt vinduer noen ganger fungert som en del av tilluften, og når den ruten forsvinner, må frisk luft komme inn på andre måter.
Sporadisk kondens i forbindelse med kalde morgener, dusjer eller matlaging er normalt. Men hvis kondensen er kraftig, kommer ofte eller blir sittende lenge på innsiden av vinduene, bør du gå videre.
Dette gjelder spesielt hvis du også ser misfarging, føler muggen lukt, Du kan oppleve kondens på flere kalde flater eller at luften føles stillestående. Kondens mellom glassrutene i et isolerglass bør også tas på alvor, da det som regel tyder på en skadet tetning.
