Duggpunktet er den temperaturen der luften blir så mettet med fuktighet at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da begynner vanndampen å kondensere til væske - for eksempel i form av dugg på gress en tidlig sommermorgen eller kondens på kalde overflater innendørs.
Forståelse av duggpunktet er viktig på flere områder, spesielt når det gjelder ventilasjon, avfukting og inneklima generelt. Når overflatetemperaturen i et rom synker under duggpunktet, dannes det kondens, noe som over tid kan skape et for fuktig klima med fuktskader, dårlig lukt og mikrobiell begroing som en straff.
Når varm, fuktig luft kommer i kontakt med en kald overflate - for eksempel en yttervegg, et vindu eller et ventilasjonsrør - kjøles den raskt ned. Hvis temperaturen på overflaten da synker under duggpunktet, kan ikke luften holde på fuktigheten, som i stedet blir til vanndråper, eller kondens.
Et tydelig eksempel er en utvendig ventilert krypkjeller om våren og sommeren. Når varm og fuktig uteluft kommer inn og møter kalde overflater som gulv eller bjelkelag, kan det dannes kondens som øker den relative luftfuktigheten i krypkjelleren.
Nedenfor finner du noen generelle tiltak du kan gjøre for å redusere risikoen for kondens - noen er mye enklere enn andre.
Av de følgende alternativene er en avfukter ofte det enkleste og mest kostnadseffektive.
Duggpunktet bestemmes av to faktorer:
Ved hjelp av disse verdiene kan du enten bruke en tabell eller en digital hygrometer som viser duggpunktet direkte. Det finnes også ulike duggpunktskalkulatorer på nettet for de som ønsker å beregne det manuelt.
Eksempel: Hvis temperaturen er 15 °C og den relative luftfuktigheten er 70 %, er duggpunktet rundt 9,57 °C. Det betyr at hvis et kaldt rør eller et betonggulv er kaldere enn 9,57 °C, kan det dannes kondens der.
Ved å overvåke duggpunktet kan du forebygge kondens- og fuktproblemer i både små og store rom - fra baderom til krypkjellere og industrilokaler.
Norsk bokmål 
Svenska 
English (UK) 
Dansk 