Hvordan dimensjonerer man et FTX-aggregat? Eksempel for 100–200 m²

Hvor stor FTX-enhet du trenger, avhenger først og fremst av hvilken luftstrøm boligen krever og hvilket trykkfall ventilasjonsanlegget skaper. Husets størrelse gir et godt første anslag, men antall personer, planløsning, kanalføring og aggregatets ytelse ved det faktiske driftspunktet må også tas med i betraktningen.

Som et første grovt anslag kan du regne med 0,35 l/s uteluft per m² gulvareal. Det tilsvarer 1,26 m³/t per m². For 150 m² blir det omtrent 52,5 l/s eller 189 m³/t. Dette er et godt utgangspunkt, men det er ikke nok å velge et aggregat hvis maksimale luftmengde akkurat når dette nivået. Aggregatet må kunne håndtere luftmengden ved systemets faktiske trykkfall og ha en passende arbeidsmargin.

Tabellen viser en forenklet overslagsberegning der arealet i eksemplene antas å tilsvare gulvarealet som brukes ved dimensjoneringen. Det endelige valget av aggregat må også ta hensyn til blant annet personbelastning, luftfordeling og trykkfall.

Hva avgjør hvor stort FTX-aggregat man trenger?

Det er vanlig at FTX-enhet beskrives ut fra hvor stor bolig de passer til. Det er praktisk når du skal foreta et første utvalg, men to hus på for eksempel 150 m² kan likevel kreve ulike løsninger.

Først og fremst må du ta hensyn til følgende:

• Gulvareal. Dette gir et grunnlag for å beregne hvilken kapasitet for uteluftstrøm ventilasjonsanlegget må ha.
• Antall personer. Luftstrømmen må også være tilstrekkelig for det antallet personer som rommene er beregnet på.
• Planløsning. Antall rom, etasjer, våtrom og andre rom påvirker hvordan luften skal fordeles.
• Kanallegging. Lengde, dimensjoner, bøyninger og forgreninger påvirker motstanden i systemet.
• Trykkfall. Kanaler, filtre, lyddempere, spjeld og luftfordelere skaper motstand som viftene må overvinne.
• Økt luftutveksling. Systemet må kunne håndtere perioder der ventilasjonsbehovet er større enn normalt.
• Støy og energiforbruk. Det skal være mulig å levere riktig luftstrøm uten unødvendig høy vifteeffekt eller forstyrrende støy.

Hvis du vil lese mer om hvordan selve systemet fungerer, går vi gjennom det grunnleggende i vår guide om FTX-ventilasjon og varmegjenvinning.

Slik beregner du et omtrentlig luftvolum

På På Boverketets nettsted kan man lese om kravene til utforming av ventilasjonsanlegg. For boliger skal ventilasjonsanlegget være utformet for en uteluftstrøm på minst 0,35 l/s per m² gulvareal. For rom i boliger skal systemet dessuten være utformet for minst 4,0 l/s per person.

For en første grov beregning basert på gulvarealet kan du bruke:

Gulvareal × 0,35 l/s per m² = luftstrøm i l/s.

For å omregne l/s til m³/h må du multiplisere med 3,6:

0,35 × 3,6 = 1,26 m³/t per m².

La oss ta utgangspunkt i en villa der det dimensjonerende gulvarealet er 150 m². Beregningen blir da:

150 × 0,35 = 52,5 l/s
52,5 × 3,6 = 189 m³/h

I dette forenklede eksemplet må ventilasjonsanlegget altså dimensjoneres for minst 52,5 l/s ut fra gulvarealet. Deretter må blant annet personbelastning, fordelingen mellom rommene og trykkfallet i anlegget kontrolleres.

Ikke glem luftstrømmen per person

Beregningen basert på gulvarealet gir ikke hele svaret. På Boverkets nettside fremgår det også at ventilasjonsanlegg for rom i boliger skal være utformet for minst 4,0 l/s uteluft per person.

Dette blir relevant når luftstrømmene skal fordeles mellom ulike rom. Et soverom som er beregnet på to personer må for eksempel dimensjoneres ut fra antall personer, selv om husets totale luftstrøm allerede er beregnet ut fra arealet.

Det er derfor ikke mulig å kontrollere om dimensjoneringen er riktig ved bare å legge sammen boligens kvadratmeter. Luftmengden må også plasseres på riktig sted.

Eksempel: FTX-aggregat for 100 m²

Tenk deg en mindre enebolig der det dimensjonerende gulvarealet er 100 m². Som et første trinn beregnes luftstrømmen ut fra arealet:

100 × 0,35 = 35 l/s
35 × 3,6 = 126 m³/t

Dette innebærer at aggregatet må kunne levere rundt 35 l/s ved det trykkfallet som den ferdige installasjonen gir. Hvis huset har relativt korte og godt dimensjonerte kanaler, kan driftspunktet bli relativt gunstig. Lange eller mer kompliserte kanalføringer kan derimot kreve et høyere viftetrykk for å oppnå samme luftmengde.

I vårt sortiment finnes EvoAir A60T G2 et eksempel på en modell som kan være relevant å vurdere i denne størrelsesklassen. Den har et strømningsområde på 15–70 l/s og er beregnet på boliger på opptil 120 m².

Det betyr ikke at modellen automatisk passer til alle eneboliger på 100 m². Det endelige valget må tas ut fra installasjonens faktiske luftgjennomstrømning og trykkfall.

Eksempel: FTX-aggregat for 150 m²

Vi tar en villa på 150 m² i normal størrelse som neste eksempel. Hvis arealet tilsvarer det dimensjonerende gulvarealet, blir luftstrømmen:

150 × 0,35 = 52,5 l/s
52,5 × 3,6 = 189 m³/h

Her er 52,5 l/s altså utgangspunktet for arealberegningen. I en enebolig med et enkelt kanalsystem kan dette være et relativt lett driftspunkt å oppnå, mens et toetasjes hus med lengre kanalføringer, flere forgreninger og flere lyddempere kan gi et betydelig høyere trykkbehov.

I vårt sortiment finner du for eksempel EvoAir A100S G3 eller EvoAir A110T G4 er aktuelle å vurdere. A100S G3 har et strømningsområde på 20–120 l/s og A110T G4 på 20–132 l/s. Begge er beregnet på boliger på opptil 180 m².

Hvilken modell som passer til installasjonen, avhenger ikke bare av maksimal kapasitet. A100S har sideinnkobling, mens A110T har toppinnkobling, noe som påvirker plasseringen og hvordan kanalene kan trekkes.

Eksempel: FTX-aggregat for 200 m²

I en større villa på 200 m² blir den tilsvarende overslagsberegningen:

200 × 0,35 = 70 l/s
70 × 3,6 = 252 m³/t

Den beregnede luftstrømmen på 70 l/s må deretter ses i sammenheng med trykkfallet i kanalene. Dette blir særlig relevant i større hus, der kanalstrekningene ofte blir lengre og systemet kan måtte forsyne flere rom eller flere etasjer.

For denne typen installasjon kan man for eksempel EvoAir A170T G2 eller EvoAir A200S G2 Fra vårt sortiment finnes det modeller som kan vurderes. Begge har et strømningsområde på 50–190 l/s og er beregnet på boliger på opptil 400 m².

A170T G2 har topptilkobling, mens A200S G2 har sidetilkobling. Dette gir ulike muligheter avhengig av hvor aggregatet skal plasseres og hvordan kanalføringen er tenkt å se ut.

At modellene kan levere betydelig mer enn de 70 l/s som brukes i eksemplet, betyr ikke at huset automatisk blir for godt ventilert. Luftstrømmene stilles inn ved idriftsettelse. Det interessante er hvordan aggregatet yter ved det driftspunktet som anlegget faktisk krever.

Hvorfor bør man ikke dimensjonere FTX utelukkende etter boareal?

Overflaten gir en første grov beregning av hvor stor luftstrøm som trengs, men den sier ingenting om hvor stor motstand luften møter på veien gjennom systemet.

Sammenlign to eneboliger på 150 m². I den ene er aggregatet plassert sentralt i et enetasjes hus med korte og relativt rette kanaler. Den andre eneboligen har to etasjer, lengre kanalstrekninger, flere bøyninger og flere forgreninger.

Begge kan starte med samme beregnede luftmengde, men det andre systemet kan trenge et høyere viftetrykk for å flytte samme mengde luft. Det er derfor kombinasjonen av luftstrøm og ytre trykk er avgjørende når man skal velge aggregat.

Dette blir spesielt viktig ved ombygginger og eldre hus der hvor kanalveiene ofte er mer begrensede. I vår guide om å installere FTX-aggregat i en enebolig skal vi gå gjennom flere aspekter som må tas i betraktning når hele systemet planlegges.

Driftspunktet er viktigere enn maksimal kapasitet

En vifte leverer ikke den samme luftstrømmen uansett hvilken motstand den arbeider mot. Når motstanden i kanalsystemet øker, endres forholdene for viften og den effekten som trengs for å flytte luften.

Kombinasjonen av luftstrøm og trykk der aggregatet skal arbeide, kalles vanligvis driftspunkt.

La oss for eksempel anta at et anlegg har et behov på 55 l/s og at det eksterne kanaltytrykket er beregnet til 100 Pa. Da er det aggregatets ytelse ved ca. 55 l/s og 100 Pa som er relevant. En høy maksimal luftstrøm angitt i produktinformasjonen sier ikke i seg selv noe om hvor godt aggregatet passer til den aktuelle installasjonen.

Hvis du vil sjekke hvordan EvoAir-aggregatene våre fungerer under ulike forhold, kan du gjennomføre en egen datakjøring i EvoCalc. Der kan du angi luftmengde og kanaltrykk og få et mer relevant grunnlag for dimensjoneringen.

Hva skjer hvis FTX-aggregatet er for lite?

Et aggregat som har for liten kapasitet ved det aktuelle driftspunktet, kan få problemer med å levere den beregnede luftstrømmen. Hvis viftene samtidig må operere nær grensen for sitt driftsområde allerede under normal drift, blir marginene mindre.

Mulige konsekvenser er:

• Høyere viftehastighet for å oppnå ønsket luftstrøm.
• Høyere energiforbruk for viftene.
• Økt risiko for forstyrrende støy.
• Mindre margin når trykkfallet over filtrene endres.
• Mindre mulighet til å øke luftutvekslingen når behovet er større.
• Det er fare for at de beregnede luftstrømmene ikke kan opprettholdes ved systemets faktiske trykkfall.

Det er derfor lurt å unngå et aggregat som bare akkurat klarer det planlagte driftspunktet under gunstige forhold.

Hva skjer hvis FTX-aggregatet er for stort?

En større FTX-enhet er ikke nødvendigvis et dårligere valg. I visse installasjoner kan en større modell fungere effektivt selv ved en luftstrøm som ligger et godt stykke under dens maksimale kapasitet.

Det er derimot sjelden grunn til å gå opp flere størrelser uten først å sjekke hva det innebærer for installasjonen. En større modell kan for eksempel medføre:

• Høyere innkjøpskostnad.
• Større behov for installasjonsplass.
• Større kanalforbindelser eller andre krav til kanalinstallasjonen.

Målet er derfor ikke å velge den minste eller største enheten som finnes. Målet er å finne en modell som fungerer godt ved den luftstrømmen og det trykket som huset faktisk trenger.

Hvor mye reservekapasitet bør et FTX-aggregat ha?

Det finnes ingen generell prosentandel for reservekapasitet som passer for alle boliger. En regel om for eksempel alltid å legge til 20% tar ikke hensyn til forskjeller i kanalføring, trykkfall eller behov for økt luftutveksling.

På Boverkets nettside står det at boliger skal ha mulighet for økt luftutveksling, med mindre dette er unødvendig. Hvor stor kapasitet som trengs for den midlertidige økningen i luftutvekslingen, skal fastsettes i prosjekteringsfasen.

Det er derfor bedre å kontrollere aggregatets arbeidsområde ved det planlagte driftspunktet enn å legge til en vilkårlig prosentandel.

En rimelig arbeidsmargin kan blant annet være nødvendig for:

• Økt luftutveksling når belastningen i boligen øker midlertidig.
• Endringer i filtermotstanden over tid.
• Justering av luftstrømmer mellom ulike rom.
• Forskjeller mellom beregnet og faktisk trykkfall i den ferdige installasjonen.

SFP viser hvor mye ventilatorenergi som kreves

Kapasitet er bare en del av valget av aggregat. Det er også viktig å se på hvor mye elektrisk effekt viftene trenger for å transportere luften.

SFP står for Spesifikk vifteeffekt, spesifikk vifteeffekt, og beskriver forholdet mellom viftenes elektriske effekt og luftstrømmen. Enheten er kW/(m³/s).

Når det gjelder ventilasjonsaggregater, brukes ofte betegnelsen SFPv. En lavere verdi betyr i utgangspunktet at det kreves mindre vifteeffekt for å transportere en bestemt mengde luft. For at en sammenligning mellom to aggregater skal være relevant, må de imidlertid sammenlignes ved tilsvarende luftmengde og trykk.

I vår guide om … går vi gjennom både beregninger og praktiske eksempler hva SFP-verdien er og hvordan den påvirker ventilasjonssystemet.

Kanalføringen påvirker både SFP og dimensjonering

Viftene må overvinne motstanden i ventilasjonssystemet. Jo større trykkfall systemet skaper, desto hardere må viftene arbeide for å flytte en gitt luftmengde.

Trykkfallet påvirkes blant annet av:

• Kanalenes dimensjoner.
• Kanalenes lengde.
• Antall bøyninger og forgreninger.
• Luftventiler og justeringsspjeld.
• Lyddemper.
• Filteret og aggregatets indre motstand.

Det er derfor ikke mulig å kompensere fullt ut for en unødvendig trykkbelastende kanalføring ved bare å velge et kraftigere aggregat. Aggregatet og kanalsystemet må dimensjoneres som en helhet.

Støynivået påvirkes av mer enn selve aggregatet

Hvis viftene må jobbe hardere, kan dette påvirke støynivået, men aggregatet er ikke den eneste mulige støykilden. Støy kan også oppstå når lufthastigheten blir høy i kanaler og utløp, eller når lyddempingen er utilstrekkelig.

Dimensjoneringen av kanalene, plasseringen av luftutløpene, lyddempere og innstilling påvirker derfor hvor stille systemet blir i praksis. Dette er særlig relevant i soverom og andre rom der lavt støynivå er viktig.

Varmegjenvinning og virkningsgrad er også viktige

FTX-systemets oppgave er både å ventilere boligen og å gjenvinne varme fra avtrekksluften. Varmevekslerens ytelse er derfor en viktig del av sammenligningen mellom ulike enheter.

En maksimal katalogverdi for virkningsgrad sier imidlertid ikke alt om hvordan aggregatet vil yte i den aktuelle installasjonen. Resultatet påvirkes blant annet av luftstrømmer, temperaturforhold og driftspunkt.

Ved valg av et konkret aggregat er det derfor bedre å vurdere luftstrøm, trykk, SFPv, varmegjenvinning og støy samlet sett, enn å velge modell ut fra én enkelt verdi.

FTX-aggregater for 100, 150 og 200 m² – sammenligning

Eksemplene er ment som et første utvalg og forutsetter at overflaten tilsvarer gulvarealet som brukes i overslagsberegningen. Modellforslagene er basert på aggregatenes angitte strømningsområder og anbefalte boligstørrelser. Det endelige valget må tas ut fra installasjonens luftstrøm, trykkfall og øvrige forutsetninger.

Når er det behov for mer grundig prosjektering?

For en første beregning er det ofte nok å ta utgangspunkt i gulvarealet og fastsette et rimelig kapasitetsintervall. Når kanalsystemet skal bygges, må dimensjoneringen bli mer detaljert.

Dette er særlig berettiget i følgende tilfeller:

• Fleretasjeshus.
• Lange kanalforbindelser.
• Mange bøyer og forgreninger.
• Eldre hus der mulige rørføringsveier er begrenset.
• Ombygginger der deler av et eksisterende ventilasjonsanlegg skal beholdes.
• Mange rom eller høyere personbelastning.
• Høye krav til lavt støynivå.
• Høyere luftstrømmer.
• Anlegg der det planlagte driftspunktet ligger nær aggregatets kapasitetsgrense.

Under prosjekteringen må blant annet luftstrømmer rom for rom, kanaldimensjoner, trykkfall og passende driftspunkt fastsettes. Etter installasjonen må systemet også justeres slik at riktig luftmengde faktisk når de enkelte rommene.

Dimensioner FTX-aggregatet ditt

Det første trinnet er å beregne hvilken luftmengde boligen krever. Deretter må du sjekke hvilke aggregater som takler luftmengden ved det kanaltrykket som anlegget forventes å få.

Du kan begynne med vårt verktøy for valg av ventilasjonsaggregat. Der angir du ønsket luftstrøm og kan se hvilke EvoAir-modeller som ligger innenfor et relevant strømningsområde.

Når du har funnet en eller flere aktuelle modeller, kan du gå videre og utføre en beregning i EvoCalc. Der kan du angi luftstrøm og kanaltryk og sjekke hvordan aggregatet fungerer ved et mer realistisk driftspunkt.

Ikke se bare på maksimal kapasitet. Luftstrøm, trykkfall, SFPv, varmegjenvinning, støyforhold, installasjonsplass og kanaltilkobling må fungere sammen. Da får du et bedre grunnlag for å velge riktig FTX-aggregat enn hvis du bare tar utgangspunkt i boarealet.

Hvis du ønsker hjelp med både dimensjonering og installasjon, kan du fylle ut opplysningene dine i skjemaet nedenfor. Da kan en av våre sertifiserte samarbeidspartnere utarbeide et tilbud på installasjon av FTX-ventilasjon basert på forholdene i din bolig.